Min Pappa

Dagene er fremdeles anderledes og noen dager er tunge, mens andre dager går helt fint. Det nærmer seg snart 6 månder siden Pappa døde, nå bor jeg da her i huset helt alene med Hunden min, det brukte og være oss alle tre her, det er enda rart å stå opp om morgen og komme ned og pappa ikke er her, eller det at jeg er ute og kommer inn og han fremdeles ikke er her. En mann jeg så opp til en mann jeg har vokst opp ilag med, en mann som hva så snill og ga meg det jeg ville ha, i en alder av 23 år har jeg aldri måttet jobbe eller noe, fordi jeg hadde en Pappa som hva så snill med meg! Men pappa døde, jeg ble nødt til og bli voksen ble nødt til og få penger på en annen måte, jeg har en jobb nå det føles ganske bra, jeg ser tilbake hvor heldig jeg har vært og hvor takknemlig for jeg har hatt den pappaen jeg har hatt! Men det plager meg litt at jeg liksom aldri fikk sagt farvel på en ordentlig måte. ikke bare hade når man forlater han på sykehuset om kvelden, hvordan kunne jeg vite at akkurat den natta ble han og dø.. Det plager meg, plager meg like mye at vi enda ikke har hatt begravelse enda ikke fått den "ordentlige" bekreftelsen på at Pappa er borte! Pappa bestemte seg når han ble syk at han sku donere bort legmet til medisinsk forskning, tøft valg og selvfølgelig en kjempe bra sak! men tiden det kan ta er lang før man kan få han hjem og få han begravet!. Jeg savner Han så utrolig mye, det er kvelder jeg gråter og snakker til han, og håper jeg kan stå opp og alt egentlig bare var et mareritt og han fremdels lever og er frisk! 

Ønsker dere en fin natt..

Hei, om jeg er tilbake og blogge for dere for fulltid vet jeg ikke enda, skal være ærlig og si at jeg har ikke savnet men samtidig savnet litt og blogge, mest av alt savnet kommentarer fra dere gode lesere, men vi får se. Merker jo det er artig og skrive litt igjen, men ser jo at designet og resten er helt på jordet, så må se om jeg klarer og huske hvordan jeg gjorde alt det her.. Hehe, men iallefall ønsker jeg dere en kjempe fin natt.



Bare noen ord..

Hei jeg er han som du kalte feit , han som var så snill og beskjeden og såvidt sa noe som helst. Jeg er han som ofte gikk i frykt i gangene, han som fikk servert dritt annenhver dag han som sleit med seg selv. Dere hjalp meg aldri dere gjorde ting mye verre en hva de var. Jeg tenker tilbake til tiden jeg var "ung" så lite jeg egentlig visste ingen erfaringer, jeg visste lite om hvordan jeg skulle tolerere ting og hvordan jeg skulle lukke ørene og ikke ta til meg. jeg skulle ønske idag at jeg visste om det hvordan man kunne gjøre det. Idag i en alder av 23 år har jeg erfart så mye lært en god del. Og selvfølgelig så sliter jeg enda, enkelte dager er bare dritt, andre dager er jeg helt på topp og elsker livet mitt, elsker hvordan jeg har vokst opp og blitt mer "voksen" jeg har utviklet meg så mye siste tiden. Men så ødelegger minnene en god del. traumene kommer tilbake jeg blir redd og tør ikke dra på butikken alene, "tenk om de ser på meg og tenker at jeg ikke ser ut at jeg kanskje enda skulle gått ned par kg til" er så mye rart som går igjen i hodet på meg etter at noen som har vært så kaldhjertet og trukket noen så langt ned som det går andt, ødelagt noen sin fremtid bare med ord! Men også takker jeg dem på de dagene jeg har det bra med meg selv, takker dem for hva de har måtte lært meg takker dem fordi jeg har vokst og endret syn på så mange ting. Men hatet er også der, hater dem fordi dem har ødelagt meg, ødelagt hodet mitt.. Jeg skal ikke si at jeg har det så forferdelig at jeg er helt i bunn, men jeg er helt okey, jeg har det bedre idag en før noen år tilbake, jeg liker meg mye bedre idag en hva jeg gjorde for et år siden. Jeg er takknemlig for den hjelp jeg har fått, stolt av meg selv og ikke gått tilbake til rus, stolt av meg selv at jeg klarte og slutte med selvskading, selv om noen dager skulle man ønske man bare kunne skade seg selv litt for og vekk det onde minnet.. Takker dem som har vært her og støttet meg i bloggen kommentert de fineste ord og likt hva jeg skrev. Takker dere som har et hjerte av gull.



killer thoughts

Når skal menneskeheten endre seg? når skal tankegangene til de fleste endre seg? Trur nok ingen kan svare på det, å trur heller ikke blir noe spesielt bedre en hva det er nå!
Jeg er så lei av mennesker som ikke kan forstå, altfor lei mennesker som ikke vil lære seg forstå verken høre!

Jeg er fremdeles plaget med depresjoner i ny og ned, jeg tanker tanker jeg ikke bure tenke.. Jeg føler meg aldri bra nok uansett hva noen sier om meg, jeg kan godt bare takke for komplimenter så ler jeg dem heller vekk, fordi hodet mitt er innstilt på hva jeg tenker om meg, jeg tenker også at fremmede mennesker tenker nok det samme om meg som det jeg tenker, selv om det sikkert er bra mange av dem som ikke gjør det, men igjen det er i hodet det ligger.. Mye av det jeg er plaget meg er jeg ganske sikker på er en stor effekt på Mobbing fra tidligere år!

Jeg har aldri vært hos en lege å fått fastslått en diagnose, men hallo jeg vet at jeg sliter med det sosiale og møte fremmede mennesker alene, jeg kan gjerne skrive med dem på nett det er liksom så trygt!
Jeg tenker nok jeg blir og være alene i livet mitt da jeg ikke tør og møte den gutten jeg liker og skrive med, da jeg er redd for at han heller ikke skal like mitt ytre som ikke jeg liker. Da føler jeg heller det er best og bare chatte med han til det eventuelt  dør ut siden det aldri ble noe mer en chat!

Jeg vil jo ikke være alene, jeg vil jo være sammen med  noen, vil finne den jeg liker som også kan like meg, men jeg tror nok det ikke blir og skje, da jeg er så redd for og ta en sjanse, redd for og møte en så bli såret fordi han ikke helt falt for meg, pga mitt ytre..

Jeg trenger ikke hjelp fra en ekspert for og komme meg igjennom problemene mine, de er i hodet mitt jeg har laget dem, jeg kan prøve og endre dem, men det er så vanskelig da jeg hele tiden tenker jeg ikke er perfekt nok for noen!. Hvorfor skal det være så vanskelig og finne en som kan like meg for den jeg er og hvordan jeg ser ut?

innlegget er nok rotete i seg selv men det var det jeg ville ha ut av hodet akkurat nå. 
 

stille har det lenge vært..

Nå har bloggen vært stille ganske lenge, og har ingen unskylding for det! Det ble vel bare til at jeg fikk førerkortet og begynnte og komme meg ut mye mer, så ble jeg sliten av  og måtte blogge hver eneste dag. Så tenkte nå og starte forsiktig opp igjen..  




Har du lyst?

Noen som har lyst og følge meg på Instagram?

Trykk HER ♥

Jeg følger dere tilbake ♥

Nattens lille..

Det begynner og bli mørkt ute om kveldene nå, jeg sitter som vanlig alene og snakker med meg selv. Sniker på nettet og venter bare på at noe spennende skal hende snart, jeg venter på gutten som skal flytte inn i mitt hjerte, en som vil dele kveldene sammens med meg.
Og sitte her alene i mørket med tente lys rundt omkring får meg til og tenke hvor deilig det kunne vært og hatt disse kveldene og dele med en kjær.

Tenker du ofte på hvordan fremtiden blir? blir ting enklere, eller blir det vanskligere.. Kanskje det blir slik at man ikke kan definere vanskelig eller enkelt? er det egentlig mulig.. kanskje litt tidlig og svare på det.
Fremtiden hva er egentlig det? hvordan årstall, hva skal vi få ut av fremtiden. Hva er det som blir forbedret hva forværrer seg? blir det egentlig og hende noe..

Nå sitter jeg bare og skriver, jeg ser ikke hva.. Det er litt deilig og bare la fingerene taste  og få ut det meste som dukker opp i hodet, mange rare tanker som bare tar plass, noen tanker som aldri forvinner andre tanker bare er der et lite sekund bog borte ble dem, hva tenkte jeg egentlig på?
 hva det viktig eller kanskje det ikke var det siden jeg glemte det så altfor fort.. Helvettes tanker altså, jeg blir ikke enig med meg selv.

Jeg sitter her like hel, men hvorfor?

Hjertet mitt vrir jo og vrenger seg ennå, det slår fortsatt sprekker, brekker, rives, drypper, renner og banker, nei, det banker ikke, det hamrer. Kjenner fortsatt at det blør, men jeg lever jo ennå. Jeg blir sikkert lurt, hvert øyeblikk nå, så omfanger mørket meg og jeg dør.

 




Tankene...

Det er de sene #timene som vekker alle #tankene i hodet og får deg sittende oppe lengere en hva du egentlig hadde planlagt,
Jeg tenker ofte tilbake da jeg var #sterkere og klarte og komme meg i mål! Snakker nå mest om #selvtillit til seg selv. Jeg har lenge plagdes med dårlig selvbilde og mye deprisjoner rundt dette, jeg er nå ikke like slank som jeg en gang klarte og bli, jeg tenker ofte nå på hvordan jeg klarte og ødelegge alt jeg alltids hadde ønsket om bli.

Hvorfor??

Bare venter på motivasjon skal komme tilbake, så kanskje jeg kan være mye mer lykkligere med meg selv en det man er nå!
Jeg kjenner jeg egentlig har savnet og blogge, savnet og skrive! Det er så godt og kunne dele sine innerste tanker til alle andre, noen er positive noen er negative!



 

Hva?

i won't..

Æ tenke alltids tilbake til tia der ting hva så bra, kor glad æ egentlig va.. Æ prøve stadig å overbevise mæ skjøl om kor enkelt det kan være selv om det e så vanskelig, det menneske du trur du vil ha aller mest e det menneske du sist ville valgt.. skjønne ikke ka som får mæ til og gjøre det æ gjør, hate det æ hate, liker det æ liker, koffer kan æ ikke leve livet videre og bare være glad? ta ting som det kommer, æ har flertall nedtura en opptura, æ frykte det meste..

Æ har slitt lenge nok, men æ gjør ikke noe med det, æ får det ikke til, æ såre mæ skjøl hver jævla dag..
skulle ønske æ levde et annet liv, kanskje ikke levd i det hele tatt?

 

Postet 2. juli 2013 05:19
Vi får se om ikke jeg begynnr og blogge litt igjen...

PRETTY GIRL







%%%%%


Winter 2013




I found you..

håpløse stunder, jeg kjenner meg ikke igjen i hva jeg gjør og sier.. Ting blir så vanskelig så tungt, jeg blir surken og glad i samme tid, jeg aner ikke hva som går av meg, leter etter svar innerst inne men ingen svar og få. Engang tilbake hadde jeg det ikke slikt, jeg tenker igjennom hvorfor.. Ingen svar!.

Jeg blir og ende med og rote det til, men et er jo meg. Veldig flink til og rote det gode til det vonde, jeg sier en ting som kommer til og ødelegge alt jeg nå har bygget opp, men hva tenker dere? 

Jeg er ikke forelsket engang men bare altfor glad i noen og altfor redd for og minste det vi nå har, men hvorfor  er jeg slik jeg nå er da? Hva er det som gjør at jeg skulle virket som jeg egentlig er en rømt passient fra en eller annen klinikk? Jeg er jo ikke forelsket, men jeg er bare glad i han? 

 

Tenker tilbake til den damen som fortalte meg at jeg ikke måtte bli "utnyttet" men jeg er ikke sikker på om jeg engang kan føle at jeg er blitt det, men har aldri blitt behandlet så godt på long time! 
Han er jo som man kunne sagt verdens snilleste, men er det noen som er det uten og ha noe negativt med seg? jeg kan heller ikke finne det negative i han, eller har jeg bare enda ikke fått det erfart?

Vil jeg i det heletatt erfare det? vil jeg noen gang miste denne gutten?

Jeg føler det jeg har skrevet nå er helt på bærtur, men beklager det uansett. Er nødt og bare skrive det som kommer uten at jeg i det heletatt tenker meg frem!
Livet har aldri noen gang ment og være lett, men noen ganger kunne det vært unntak!  

Blir rett og slett sliten i kropp og sinn og være slik som jeg er nå, er jeg syk?

 

Jeg håper jeg en dag blir et bedre menneske et som ikke er så surken tjuefiretimer i døgnet og intet smil! 

Jeg blir alltid og være alt for glad i deg lillevenn!!, Vanskelig og finne en som deg en gang til, og tviler jeg får den sjangsen en gang til i livet.

If i ever lose you, i lose myself.. 


 

Something

 

 

 

 

 

 

 

I Knew You Were Trouble




When all you can do is watch yourself hurt

Film kos ikveld



it's.... sad...

Jeg er skuffet over meg selv, som jeg har lovet dere så mange ganger at det skal bli flere og oftere innlegg, og mye mer!..

Så nå orker jeg ikke unskylde meg mer, det har sine grunner for at det ikke har vert tid til og blogge, det har vert et stress og et slit og hele tiden tenke på bloggen når man sikkert har tusenvis av andre ting som er mye viktigere, men og la dere som leste min blogg vente på mine innlegg vente på at jeg levner til! Jeg forventer ikke at de som engang var faste lesere enda her her.




Get over it..

Love is hard and will always be, but remember somebody loves you 




1 år

Idag er gammelonkel si lille prinsesse 1 år!


♥Gratulere med dagen din  idag Marie Kathrin♥


Glede meg allerede til et godt selskap senere idag, får se om jeg tar noen bilder =)

som en 20 åring..

Hei alle fantastiske! Formen er kjempe fin etter en feiring igår, som bursdagsbarn har jeg ikke merket noe til stas bortsett fra at det kommer mange gratulasjoner på facebook og sms. Ellers er det som en vanlig lørdag, ikke noe mer spesielt en en annen.. Så da har jeg tenkt og bruke kvelden min på og være sjafør for dem som skulle trenge det!..

 Et bilde av Bursdagsbarnet!.. 
 Men merker ikke noe spesielt at man er blitt et år eldre.. =p

feste liksom..

Nå er det bare og få på seg et finere tryne og noe finere klær, så ska det festes de få timene man har igjen som 19 år.. 
Etter klokken 00:00 kan dere gratulere meg med 20'års dagen min!  

Skriver mer om denne dagen imorgen!! :D skåååål..

Planlegging...

Akkurat nu er man sikkert ikke hjemme, fant jo ut noe nytt her inne på blogg.no. Man kan skrive et innlegg og bestemme selv når det skal postes! SMART!
siden det postes nå er fordi jeg er og henter Susanne på arbeid, vi skal planlegge bursdagsfesten som vil skal ha ilag til helgen,

Enkelte ganger...

Lurer jeg på hva jeg skal med blogg, jeg lover mer tekst og mer tips. men hva skjer? joda jeg glemmer alt jeg glemmer og blogge.. Etter man fikk lappen ble bloggen helt satt til side.. Så jeg lover ingenting lenger, men bloggen er her, og jeg skal fortsette og skrive så langt jeg har noe og komme med såklart. Nå er det bare hele FEM dager igjen til jeg er 20 år! igrunn gleder jeg meg ikke så stort men samtidig litt. 

Men hvem gleder seg vel til og bli et år eldre?






Takk..

Da er uken min berget, takk til stepappa som lot meg låne bilen sin da han selv er reist bort! Kan ikke takke nok! Min bil er på veien på Torsdag,






Hva skal man si?

Etter at man fikk Lappen så har det vert lite tid til blogg, men skal ta meg i nakken og forhåpentligvis holde dere mer oppdatert og ikke minst komme med noen godsaker dere kan lese!

Ikke har man tatt noe særlig med nye bilder, så da får dere se et av dagens middag :P haha




LAPPEN!

Den følelsen at dagen blir en suksess! Lappen er i boks, alt gikk som planlagt. Bilen er på veien til neste uke, og ikke minst fått testet v70Turbo idag! 

Ubeskrivelig følelse! 

OPPKJØRING!

Nå er det natta, nervene bare eter meg opp nå!, har oppkjøring 08:10!! 

ØNSK MEG LYKKE TIL OG SUSS MEG I PANNA!!!!

Jada jeg kjedet meg..

video:film

Hva syns dere om bildet? 



Lunch

Kvalmede mett.. Nå er det bare og slappe litt av før man hører noe fra bigsiss om når vi skal ut og øvelsekjøre! Jeg gruer meg allerede, oppkjøringsdatoen er så nær så er bare og pusse opp siste rest av kjøringen!. 




Ups...

NÅ!!.. er det på tide og oppdatere dere litt!. Siden sist har jeg fremdeles hatt lillebror på besøk og han er her enda, jeg har truffet en gutt som jeg har snakka lenge med, så ble på tide å treffes, orker ikke gå inn mer på det enda, da jeg er veldig glad i han og bare gleder meg ekstremt for og møte han igjen, har nok nevnt han før på bloggen vil jeg tro!.. Ellers har jeg grillet meg i solarium og ser nå at det her ble veldig kjedelig og lese, men ja det er litt av det som har skjedd siden sist..


Outfit bilde fra da jeg dro på "date"  litt grusomt bilde men det får holde :*




Les mer i arkivet » Juni 2016 » November 2015 » Juli 2014
Jim Hansen

Jim Hansen

23, Harstad

leser denne bloggen NÅ

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits